BOK: The iodine crisis – DEL 1 – introduksjon

Forfatter: Lynne Farrow, Tittel: ”The Iodine Crisis: what you don’t know about iodine can wreck your life”, utgitt 01.04.2013

iodine crisis

Klikk på boka for å gå til amazon.com.  (Jeg er en Amazon-affiliate, dvs. jeg får rabatt på mine kjøp på Amazon dersom du kjøper boka etter å ha klikken på min link.)

Introduksjon

I boka går forfatteren grundig inn på hvordan jod fram til 1948 var brukt som universalmedisin og hvordan det kunne ha seg at jod i 1948 feilaktig ble stemplet som giftig. Forfatteren argumenterer meget godt for at denne katastrofale blunderen i forskningshistorien er årsaken til at jod-mangel i dag er svært utbredt (målt bl.a. av myndighetene i USA) og med stor sannsynlighet medvirkende årsak til en rekke lidelser, bl.a. den eksplosjonsartede utbredelsen av brystkreft de siste 30 årene.

Dette er en bok som bør interessere både kvinner og menn, men spesielt kvinner bør lese denne serien av innlegg som oppsummerer boka – eller aller helst lese boka selv. Ettersom kvinner har et større behov for jod enn menn, er jodmangel mer utbredt hos kvinner.

Noen kjappe, dokumenterbare fakta:

  • WHO mener jod-mangel er den viktigste grunnen til mental tilbakeståenhet. Og dette gjelder ikke bare utviklingsland!
  • Jod-inntak (hos en amerikaner) er redusert med 50% siden 70-tallet og jod mangelen er økende hver gang myndighetene måler den (i USA)
  • Sykdom som kan knyttes til jod-mangel (eksempelvis i bryst, prostata og skjoldbruskkjertel) har økt markant siden 70-tallet.
  • Tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertel har økt med 182% i perioden 1975-2005.
  • Tilfeller av brystkreft har økt fra 1 av 23 til 1 av 7-8 siden 70-tallet
  • Jod-mangel hos gravide gir mindre intelligente barn

Forfatterens historie og bakgrunnen for boka

Forfatteren Lynne Farrow har en sykehistorie over flere tiår bak seg. Hun var lærer på college, men ble p.g.a. sine helseproblemer delvis ufør. Hun måtte gi opp læreryrket og gikk over til å være deltids journalist.

I forbindelse med at hun fikk brystkreft og begynte å søke etter alternativer til konvensjonell behandling, kom hun over sammenhengen mellom jod-mangel og brystkreft. Det viste seg at jod for hundre år siden var universalmedisin mot en rekke sykdommer, inkludert cyster og kreft i brystene, men at denne kunnskapen gradvis ble glemt av den alminnelige legestanden etter at jod feilaktig falt i unåde i 1948. Og ikke bare det – jod-mangel er i dag sannsynligvis en sterkt medvirkende årsak til en epidemisk økning i brystkreft og flere andre sykdommer de siste 30-40 årene.

For Lynne Farrow førte denne oppdagelsen til et snaut tiår med regelrett detektivarbeid i jodets historie før hun skrev denne boka, og hun har samlet og dokumentert mye verdifull kunnskap. Hun har også blitt en (av flere) frontfigur(er) i en grasrotbevegelse som arbeider for gjenoppretting av jod sin status som terapeutisk middel. Hun driver en non-profit organisasjon til fremme for jod-tilskudd som terapi mot brystkreft, med tilhørende internet forum med flere tusen medlemmer.

Boka ”The iodine crisis” er en oppsummering av alt hun har greid å finne ut om jod i løpet av 8 år med utrettelige detektivarbeid i gamle kilder, gjennom arbeidet til tre moderne pionerer innen jod-terapi (legene Guy Abrahams, David Brownstein og Jorge Flechas) og gjennom all aktiviteten på sitt eget og andre internetfora viet terapeutisk bruk av jod.

Tilstander som har sammenheng med jod-mangel

Grasrotbevegelsen for jod-terapi samler, via sine internett-fora, på beskrivelser av symptomer som forsvinner med tilskudd av jod. Mange tar jod for et eller flere symptomer, og så forsvinner også en rekke andre små og store symptomer man ikke hadde satt i sammenheng med jod. I det hele tatt lærer både brukere og leger stadig nye ting om jodets helsebringende effekter gjennom denne praksisen.

Jod er et mineral som er involvert i veldig mange prosesser i hele kroppen og jod-mangel påvirker derfor en rekke tilstander. Men mest typisk for jod er dens innvirkning på bryst, ovarier, prostata (mangel kan gi kreft), hjernen (mangel gir redusert funksjon) og skjoldbruskkjertel (mangel påvirker metabolismen og kan gi utmattelse og vektproblemer). I tillegg viser pasienterfaring at jod påvirker hud (eksem og psoriasis), immunforsvar, autoimmune sykdommer, allergier, diabetes 2, depresjoner, libido og en rekke andre ting.

I boka står det mer om dette. En rekke pasienthistorier er gjengitt der erfaringer med jod-tilskudd er fortalt med pasientens egne ord. Dette er mennesker som har henvendt seg til Lynne Farrow via internet-forumene som er nevnt.

Årets viktigste bok?

Jeg har det siste året lest et tyvetalls bøker om alternative veier til helse, spesielt forskjellige aspeker av ernæringsterapi. Boken ”The iodine crisis” er uten tvil den viktigste og mest øyeåpnende boken jeg har lest på lenge og jeg er overbevist om at den kommer til å utgjøre et vendepunkt i mitt liv når det gjelder min egen helse. Etter å ha lest denne boka har jeg selv begynt med jod-tilskudd og følger jod-protokollen som er beskrevet i DEL 5.

Hvor finner du mer informasjon om jod-tilskudd?

Lynne Farrows internettforum finnes på BreastCancerChoices.org (velg «Discussion» i menyen øverst)

Veldig mye dokumentasjon om jod, sykdom knyttet til jod-mangel og erfaringer med jod-tilskudd er samlet på curezone iodine forumxog på iodineresearch.com.

Lege Dr. Stephanie Bruist geleider brukere gjennom oppstarten med jod-tilskudd på dette diskusjonsforumet på Yahoo (klikk). Hun driver også web-siden NaturalThyroidChoices.comx

En faglig basert bok om jod skrevet for allmenheten er «Iodine: why you need it, why you can’t live wihout it», av Dr. David Brownstein (en av de tre pionerene). Anbefales!

Blogginnlegg om jod

Jeg har skrevet følgende blogginnlegg basert på boka «The iodine crisis»:

  1. BOK: The iodine crisis – DEL 1 – Introduksjon (dette innlegget)
  2. BOK: The iodine crisis – DEL 2 – Forfatterens egen historie
  3. BOK: The iodine crisis – DEL 3 – Jodets historie
  4. BOK: The iodine crisis – DEL 4 – Brom, jod og kreft
  5. BOK: The iodine crisis – DEL 5 – Hvordan ta jod-tilskudd
Reklamer

BOK: The iodine crisis – DEL 2 – forfatterens egen historie

Forfatter: Lynne Farrow, Tittel: ”The Iodine Crisis: what you don’t know about iodine can wreck your life”, utgitt 01.04.2013

Lynne Farrows interesse for jod ble vekket etter at hun oppdaget sammenhengen mellom jod og brystkreft. Det førte til en helt ny «mission in life» for henne. Nedenfor er litt om hennes egne erfaringer.

Lynne Farrows egen sykehistorie

Lynne FarrowForfatteren av boka, Lynne Farrow, hadde fra tidlig i tyveårene en rekke helseproblemer; kronisk hodepine, hypoglycemia, binyre tretthet, hypotyreose, kronisk utmattelse, sensitivitet mot en rekke kjemiske stoffer, cyster på ovariene, fibrocystisk bryst sykdom, overvekt, alltid kald, alltid sulten, ”hjernetåke” og enda mer. Dette pågikk i mange år og ingen lege kunne hjelpe. Så fikk hun brystkreft og hele tilværelsen ble rystet i grunnvollene. Plutselig gjalt det liv-og-død.

x

They must know what they are doing – eller ikke????

Til å begynne med stolte hun på at ”they (legene) must know what they are doing”, men hun erfarte at det er en farlig strategi. Journalisten i henne tok saken i egne hender og hun begynte å grave. Hun fant ut at, nei, man kan faktisk ikke stole på at legene vet hva de holder på med. Hun fikk dermed en ny misjon i livet – hun ble en brystkreft-informasjonsaktivist.

Lynne Farrow grunnla non-profit organisasjonen Breast Cancer Choices (www.BreastCancerChoices.org) hvor formålet er å finne og spre mest mulig informasjon om alternative behandlingsmuligheter for brystkreft. Hun begynte å lese faglitteratur, studere forskningsrapporter, gå på medisinske konferanser og snakke med leger.

Gjennom dette arbeidet oppdaget hun at de fleste leger kjenner faktisk ikke til forskningen på brystkreft. Enda mer sjokkerende er at de offisielle retningslinjene for behandling av brystkreft ikke er basert på forskningsresultater. Behandlingen som tilbys pasientene er ganske enkelt et behandlingsregime et knippe leger har greid å bli enige om – et minste felles multiplum – og ikke det som forskning viser gir best resultater.

Jod-mangel og brystkreft

I sin graving i forskning på brystkreft kom Lynne Farrow i 2005 over sammenhengen mellom jod-mangel og brystkreft. Hun fant ut at dette ble forsket på allerede for 50 år siden, men ble siden glemt. Hun ble nysgjerrig på hvorfor og hvordan dette skjedde.

Gjennom et nitidig arbeid med å gå tilbake til hundreårgamle apotekbøker, gamle brosjyrer og tidligere tiders gjenstander brukt i jod-terapi-sammenheng har hun greid å gjenskape mye gammel kunnskap som var i ferd med å gå tapt.

lugols-solution

Lugol’s jod-oppløsning finnes idag fra en rekke produsenter, men basert på samme oppskrift som Jean Lugol etablerte i 1829.

Lugol’s jod-oppløsning har blitt brukt i 175 år. Lynne Farrow begynte å behandle seg selv med 12,5 mg jod i form av Lugol’s oppløsing. Skuffende nok ga det liten effekt på alle hennes symptomer.

Etter noen måneder hadde hun økt til 50 mg og da kom det som på folkemunne betegnes som «boing»-effekten, noe mange brukere har opplevd. Lynne opplevde at hjernen klarnet opp, energinivået gikk opp, overvekten forsvant og det samme gjorde alle andre symptomer hun hadde hatt.

x

Det finnes i dag flere seriøse online-diskusjonsgrupper som vier seg til bruken av jod i terapeutisk øyemed. De to viktigste er www.IodineResearch.com og iodine forumwww.curezone.com.

Oppmerksomheten rundt jod har eksplodert på nettet de siste årene og har spredd seg fra de opprinnelige rendyrkede jod-forumene til mer diagnosespesifikke grupper, eksempelvis forum viet sykdom i skjoldbruskkjertelen (thyroid på engelsk) eller fibromyalgi.

————————-

Lynnes historie er vanskelig å gjengi på rettferdig vis på noen få linjer. Du som leser dette oppfordres på det varmeste til å lese boka selv. Historien om Lynne Farrows egen ”reise” og oppvåkning er godt skrevet, det hun fant ut er tildels sjokkerende og det hele er meget interessant lesning.

iodine crisisKlikk på bildet av boka hvis du vil se på boka (beskrivelse og omtaler) på amazon.com.

(Jeg er en Amazon-affiliate, dvs. jeg får en liten rabatt på mine kjøp hos Amazon hvis du kjøper boka via min link. Jeg leser veldig mange bøker og rabatt vil være kjærkomment. Så hvis du liker at jeg skriver i detalj om bøker på denne bloggen og kunne tenke deg å kjøpe noen av bøkene selv, så er jeg takknemlig om du bruker mine linker).

Les gjerne mine øvrige innlegg om boka ”The iodine crisis”:

  1. BOK: The iodine crisis – DEL 1 – Introduksjon
  2. BOK: The iodine crisis – DEL 2 – Forfatterens egen historie (dette innlegget)
  3. BOK: The iodine crisis – DEL 3 – Jodets historie
  4. BOK: The iodine crisis – DEL 4 – Brom, jod og kreft
  5. BOK: The iodine crisis – DEL 5 – Hvordan ta jod-tilskudd

BOK: The iodine crisis – DEL 3 – jodets historie

Forfatter: Lynne Farrow, Tittel: ”The Iodine Crisis: what you don’t know about iodine can wreck your life”, utgitt 01.04.2013

Forfatteren Lynne Farrow har gravd fram historien om jod, noe som har vært en enorm research oppgave som har opptatt henne full tid gjennom 8 år. Her er en oppsummering av hennes funn:

  • I arkeologiske utgravninger har man funnet ut at sjøgress ble brukt som både mat og medisin.
  • I 1811 ble jod isolert og identifisert som grunnstoff. Før 1811 ble jod ekstrahert fra sjøgress. Man visste at det var noe i sjøgress som hadde innvirkning på en del tilstander, men man visste ikke hvilket stoff det dreide seg om.
  • Man kan spore jodets historie mange tusen år tilbake – gjennom arkeologiske urgravninger, men også gjennom gamle dokumenter som den 3000 år gamle kinesiske urte-manualen Pen Tsao, Eber’s medisinske papyrus fra det gamle Egypt, samt gamle dokumenter innen Ayurvedisk medisin.

Arkeologiske funn i Chile gir innsikt i mange tusen års bruk av sjøgress

I 1975 ble en 15.000 år gammel bosetning funnet i Chile. Der har arkeologene funnet 9 forskjellige sjøgress som analyser viser inneholder spesielt mye jod, zink, hormoner, sporelementer og proteiner. De fant en medisin-hytte med tørkede sjøgress og med aske av sjøgress, som også i nyere tid har blitt brukt til behandling av struma.

En pussig detalj er at bosetningen lå i et område fjernt fra der sjøgresset var tilgjengelig, og siden de hadde god tilgang på planter og vilt der de bodde har de ikke tydd til sjøgress i nød for mat. De har altså verdsatt sjøgresset høyt, siden de har anskaffet seg dette selv om det ikke var lett tilgjengelig. Det er mye som tyder på at det var fordi sjøgresset hadde terapeutiske egenskaper.

Noen av de samme sjøgressene er fortsatt i bruk i dag i urbefolkningen (Huilliche folket) som behandling mot utslett, svulster, magesår, struma og annet. Gingartina, en av sjøgressene, selges i dag i helsekostforretninger i USA og er også brukt innen tradisjonell kinesisk urtemedisin.

Sjøgress som terapi gjennom tusenvis av år er godt dokumentert

Urgamle dokumenter fra Kina, Egypt og India beskriver bruken av sjøgress som medisin.

  • Pen Tsao Ching er en kinesisk urtemedisinsk bok fra år 2700 f.Kr.
  • Ebers medisinske papyrus fra Egypt ble oversatt i 1987 og viser at egypterne brukte sjøgress til behandling av brystkreft.
  • Hippokrates, grunnleggeren av moderne medisin, forordnet sjøgress til behandling av skjoldbruskkjertelen.
giant kelp

Kelp

Kelpasan

Kelpasan – inneholder jod i microgram-doser

Sjøgresskunnskapen ble imidlertid delvis glemt. Sjømenn fikk skjørbuk p.g.a. C-vitaminmangel uten å vite at havet var fullt av sjøgress som hadde gitt dem alt det C-vitamin de trengte og mere til.

Oppdagelsen og utbredelsen av jod

RES00000715-LJod ble oppdaget på en lab i Frankrike i 1811 ved en tilfeldighet. Aske fra sjøgress blandet med svovelsyre ga en lilla damp. Navned jod er tatt fra det greske ordet iodes som betyr fiolett.

Siden aske fra sjøgress hadde lange tradisjoner i behandlingen av struma (den gang kalt ”thick neck”), forsto leger i England og Europa sammenhengen – at det var jod som var virkestoffet. En rekke preparater inneholdende jod ble produsert og praksisen med bruk av jod-terapi ble utbredt.

lugols-solutionI 1829 lagde den franske legen Jean Lugol en jod-oppløsning bestående av 5% jod og 10% kaliumjodid tynnet ut i destillert vann. Det er fortsatt denne oppskriften som brukes i Lugol’s jod-oppløsning i dag og som er grunnlaget for tablettene Iodoral.

Jean Lugol laget denne jod-oppløsningen opprinnelig for behandling av lungesyke, men utover 1800-tallet ble Lugol’s oppløsning brukt mot stadig flere lidelser og det kom en rekke publikasjoner som dokumenterte bruken. Lugol’s ble kalt ”the Swiss army knife of medicine”.

x

x

Gamle apotek-dokumenter viser flere tusen jod-baserte formularer som ble brukt av leger. I følge The Merck Manual fra 1899 var jod det mest brukte middel mot svulster, lungesykdom, struma og syfilis på 1800-tallet. (The Merck Manual er verdens mestselgende medisinske referansebok, første gang utgitt i 1899 og utgis fortsatt i stadig nye revisjoner.)

I perioden 1840-1929 var kaliumjodid den rådende behandlingen mot syfilis, inntil penicillin ble oppdaget i 1929.

På 1800-tallet forordnet leger kvinner med ømme og fibrøse bryster til å smøre disse inn med jod-oppløsning. Jod ble brukt til behandling av brystkreft. Den berømte kirurgen Dr. Alfred Valpeau dokumenterte i 1956 hundrevis av tilfeller av brystkreft behandlet med jod!

I den amerikanske borgerkrigen hadde soldatene flasker med jod i sin basis-utrustning. Jod ble brukt til å rense vann og desinfisere sår. I tillegg har jod evnen til å detoksifisere tungmetaller, styrke det endokrine systemet og har fortsatt uforklarlig innvirkning på hjernen og andre systemer i kroppen.

Inhalasjon av jod ble brukt mot lungesykdom i 1900. Dokumenter viser at detox-effekten ofte var så kraftig at man måtte trappe ned på doseringen.

Jod i bordsalt

En fransk ernæringskjemiker, Jean-Baptiste Bousingalt, anbefalte allerede på 1830-tallet å tilsette jod i bordsalt. Først i 1924, nesten hundre år senere, ble dette innført i USA.

Det var i Ohio at jod i salt først ble testet ut. Ohio er kjent som ”the goiter-belt” (goiter = struma) p.g.a. sin jod-fattige jord og spesielt mange struma-tilfeller. I Detroit sank struma-andelen fra 9,7%(!) av befolkningen til 1,4% i løpet av de første 6 årene etter at jod i salt ble innført.

Jod-mangel et problem i deler av Kina

Mange land har jordsmonn som er håpløst utarmet for jod. I 1996 estimerte Kina at 10.000 av innbyggerne led av mental retardasjon p.g.a. jod-mangel i jorden. Andre lidelser florerer også – mange som kan knyttes til jod-mangel.

Xinjiang provinsen

Xinjiang provinsen

I Xinjiang-provinsen i Kina ble det i 1989 registrert en betydelig andel retarderte, slappe, livløse, underutviklede, ekstremt kortvokste innbyggere. Det har vært kjent siden Marco-Polos tid (1200-tallet) at dette området var befolket av «idioter».

Jordsmonnet er fattig på jod, så jod-tilskudd er nødvendig. Men folket i Xianjiang ville ikke bruke salt, så jodert salt var ikke løsningen. Man startet derfor meg å dryppe jod i vanningssystemet til jordene. Et halvt år etter at dette ble innført kunne man registrere følgende:

  • Spedbarnsdødeligheten var redusert med 50%.
  • Saueproduksjonen hadde økt med 40%.
  • Senere målinger viste at høyden på 5-åringer hadde økt med 10 cm.
  • Gjennomsnitts-IQ på barn født etter at jod-tiltaket ble innført steg med 16 IQ-poeng
  • Raten for abort og dødfødsel hos husdyrene var redusert med 50%

Jod-drypping i vann er nå implementert for 2.6 millioner kinesere.

I Kazakstan driver myndighetene kampanjer for å få befolkningen til å bruke jodisert salt.

Hvorfor vi sluttet å bruke jod og hvorfor vi bør begynne å bruke det igjen

Etter 2. verdenskrig tok penicillin over for jod i behandlingen av infeksjoner. Men siden jod også hadde mange andre bruksområder kan dette alene ikke forklare hvorfor man helt sluttet å bruke jod. Produkter med jod forsvant fra hyllene og over tid forsvant legers kunnskaper om terapeutisk bruk av jod. Jod hadde hatt en utstrakt bruk som medisin mot en rekke lidelser, som f.eks. struma, brystkreft, allergi m.m. Hva skjedde? Hvor ble jod av? Hvor ble kunnskapen om jod av?

I 1948 ble det publisert en medisinsk artikkel som feilaktig hevder at skjoldbruskkjertelen vil slutte å fungere dersom man tar jod-tilskudd. Dette ble vist gjennom rotteforsøk som i senere tid er kritisert for dårlig gjennomført forsknings-håndtverk. Artikkelen vakte imidlertid slik oppsikt at den hadde som effekt at jod ble stemplet (feilaktig) som gift. Dessverre ble dette inkorporert i medisinsk praksis uten at noen sjekket fakta. Ingen sjekket fordi forfatteren var vel ansett og hadde kredibilitet.

Det er skrekkelig at slikt er mulig. Hvor mye lidelse har dette forårsaket hos pasienter, som ellers kunne blitt kvitt sine symptomer, gjennom 50 år og fortsatt i dag? Leger i dag er indoktrinert at jod skader skjoldbruskkjertelen – en feilaktig konklusjon basert på slett utført forskning som ingen har etterprøvet. Inntil nylig.

I 2005 ble ”the iodine project” etablert av Dr. Abraham, en tidligere professor i obstetrikk, gynekologi og endokrinologi ved UCLA School of Medicine, sammen med legene Jorge Flechas og David Brownstein. De har publisert artikler og bøker som har bidratt til en fullstendig omveltning i synet på jod.

Gjennom internets fantastiske mulighet til å dele informasjon har det vokst fram en grasrotbevegelse av jod-brukere som deler sine kunnskaper og erfaringer med hverandre via mange internetfora. Tusenvis av aktive medlemmer av disse brukerforaene har brukt jod i terapeutisk sammenheng og rapportert sine erfaringer. Forskningen til Dr. Abrahams & co, samt jod-protokollen legene har anbefalt, har blitt bekreftet av tusenvis av brukere – den virker.

Internet har skapt en revolusjon i deling av informasjon

I 2006 ble de første online-gruppene etablert med den målsetningen å utforske den terapeutiske bruken av jod. Tusenvis av brukere har meldt inn sine erfaringer med jod på disse gruppene. Noen gravde fram historisk informasjon om jod, andre testet ut bruken. Informasjonen ble delt på internetforumene.

I 2005 ble Pubmed.com tilgjengelig for publikum. Det er en online versjon av Database of the National Library of Medicine. Tidligere var medisinsk informasjon monopolisert og kun tilgjengelig for noen få. Som pasient hadde man liten mulighet til å informere seg selv og man var avhengig av legene for medisinsk informasjon og kunnskap. Internet har endret verden. Informasjon har blitt tilgjengelig for alle.

Pasient-til-pasient informasjon blir også stadig viktigere, via nettsider, blogger og internetfora og diskusjonsgrupper. Pasienter informerer seg på en helt annen måte enn tidligere og søker oftere alternative løsninger på sine problemer.

Gjennom arbeidet til Dr. Abrahams & co har jod blitt redefinert fra å være en gift til å være et vitalt næringsstoff. Dr. Abrahams har dokumentert 150 års trygg medisinsk bruk av jod. Det er ikke alltid slik at det gamle er avlegs og det nye er mye bedre.

(Man kan jo lure på hvilke andre feilaktige ”sannheter” som finnes i medisinske lærebøker…..)

Blogginnlegg om jod

Jeg har skrevet følgende blogginnlegg basert på boka «The iodine crisis»:

  1. BOK: The iodine crisis – DEL 1 – Introduksjon 
  2. BOK: The iodine crisis – DEL 2 – Forfatterens egen historie
  3. BOK: The iodine crisis – DEL 3 – Jodets historie (dette innlegget)
  4. BOK: The iodine crisis – DEL 4 – Brom, jod og kreft
  5. BOK: The iodine crisis – DEL 5 – Hvordan ta jod-tilskudd

BOK: The iodine crisis – DEL 5 – hvordan ta jod-tilskudd

Forfatter: Lynne Farrow, Tittel: «The Iodine Crisis: what you don’t know about iodine can wreck your life», utgitt 01.04.2013

I dette innlegget skriver jeg om vårt behov for jod og hvordan man skal ta jod-tilskudd. Dette er basert på boken «The iodine crisis».

Behov for og tilgang på jod

Hvis du tror jod bare er ”enda et kosttilskudd som er bra for meg” – les boken og bedøm selv.

Alle mennesker trenger jod. Hver celle i kroppen trenger jod for å kunne fungere. Jod er et universelt næringsstoff som regulerer hormoner og metabolisme, forbedrer hjernens utvikling og funksjon og virker avgiftende i forhold til gifter, sopp, bakterier, parasitter og tungmetaller. Jod virker som et adaptogen, dvs. det har en balanserende effekt på mange systemer i kroppen.

Gutter og jenter trenger like mye jod opp til puberteten. Etter at brystene og ovariene begynner å utvikles trenger jenter mer. Spesielt brystene trenger jod for at melkeganger m.m. skal fungere optimalt. Jod har en avgiftende effekt på væske og får cyster med ansamling av giftstoffer til å skrumpe inn og forsvinne. Dyreforsøk har vist at blokkering av jod gir sykdom i brystene på samme måte som veldig mange kvinner har uten å vite om det og som øker risikoen for brystkreft (dvs. de utvikler harde, klumpete, ømme bryster).

Store deler av befolkningen verden over får antakelig for lite jod gjennom kosten for optimal helse. En del steder er jorden utarmet for jod. Moderne mat inneholder lite jod. Og behovet for jod er i dag større enn tidligere fordi vi omgir oss med mange brom-forbindelser som fortrenger jod i kroppen.  

Myndighetenes anbefaling

Struma

Struma (goiter på engelsk, også kalt «thick neck»)

Hvor kommer myndighetenes anbefaling om 150 mcg jod per dag fra? Det er beregnet utifra hvor mye som skal til for å unngå struma (goiter på engelsk). Andre organers behov for jod er ikke tatt hensyn til (og er heller ikke fullt ut forstått). Den blokkerende effekten av brom og vår stadig økende eksponering for brom-forbindelser er heller ikke tatt hensyn til.

De tre moderne pionerene på jod som næringsstoff, legene Guy Abrahams, David Brownstein og Jorge Flechas, har kommet fram til at de fleste av oss har et behov for et tilskudd på 50 mg jod per dag. Hvordan de har kommet fram til dette er gjengitt i boka «Iodine: why you need it, why you can’t live without it», av Dr. David Brownstein.

Dr. David Brownstein kaller jod ”the most misunderstood nutrient” (det mest misforståtte næringsstoffet). Det har vært lite eller ingen forskning på jod i etterkrigstiden, før The iodine project ble startet i 2005. Siden jod er billig og ikke kan patenteres finnes det ingen sterke krefter til å finansiere forskning og promotering. 

Jod-tilsetning i bordsalt

saltIfølge myndighetene i USA og andre land kan en tilstrekkelig mengde jod inntas via salt. Men denne misoppfatningen er bidragsyter til at vi i dag har en jod-krise i følge forfatteren. Ingen vet hvor mye jod vi faktisk får i oss via jodisert salt. Salt inneholder i utgangspunktet ikke nok jod til å dekke det egentlige behovet, mye av jodet fordamper fra saltet i løpet av kort tid og jod i salt er lite biotilgjengelig. Jodet i salt er for øvrig kaliumjodid – den jod-forbindelsen som er nyttig for skjoldbrukskjertelen. Salt er ikke tilsatt elementært jod, som er det kvinners bryst og ovarier har behov for.

Jodisert salt ble iverksatt for å unngå struma (og kun det), og det var før vi omga oss med brom-forbindelser på alle kanter. Man har ikke tatt i betraktning hvor mye jod vi trenger for optimal helse, og heller ikke at vi i dag lever i en verden hvor vi er omgitt av ”anti-jodet” brom.

Hvordan skal man ta jod-tilskudd?

Har du jod-underskudd vil det å gi kroppen tilskudd av jod innebære en avgiftning av kroppen. Dette vil for en del mennesker gi avgiftningssymptomer. Nedenfor står beskrevet hvilket jod-tilskudd du kan ta og hvordan du forebygger/håndterer detox-symptomer.

Iodoral

Iodoral finnes i 12,5 mg og 50 mg tabletter

Jod-tilskudd kan tas i form av Lugol’s jod-blanding (enten i flytende oppløsning eller tablett-form). Den opprinnelige Lugol’s 5% jod-oppløsningen består av 5 mg elementært jod og 7,5 mg kalium-jodid oppløst i sterilt vann.

Lugol’s jod-oppløsning har blitt brukt terapeutisk siden 1829! Den kan tas oralt (via munnen) eller dermalt (via huden). Smøres Lugol’s på huden vil noe fordampe. For å vite sikkert at du får i deg den mengden som er anbefalt bør du ta det oralt. Siden jod-oppløsning har en ubehagelig smak og kan være hard for magen har man utviklet tabletter (Iodoral) som er lettere å ta og som er skånsomme for magen. Tablettene er basert på Lugol’s jod-blanding. (12,5 mg og 50 mg tabletter tilsvarer henholdsvis 2 og 8 dråper 5% Lugol’s oppløsning.)

NB: Lugol’s jod-oppløsning må ikke forveksles med jod-tinktur som mange har i medisinskapet til desinfisering av sår o.l. Denne er kun til utvortes bruk og skal ikke inntas!

I boka anbefales det å oppsøke en «iodine literate practitioner» dersom du ønsker å starte med jod-tilskudd. Med det menes en lege som er kjent med forskningen i The Iodine Project (prosjekt drevet av legene Abrahams, Brownstein og Flechas). Jeg regner ikke med å finne en slik lege anytime soon i Norge, så her er man på egenhånd. Godt da at man finner veiledning i «The iodine supplementation protocol», etablert av legene bak The Iodine Project, som antakelig er de mest kompetente i verden i dag på dette området. The iodine supplementation protocol er beskrevet lenger ned på siden.

Oppdatering sept. 2015: jeg vet at det nå er minst en lege i Oslo som er opptatt av jod og tester om du har jod-mangel. Han benytter imidlertid ikke de dosene som er nevnt her i sin behandling.

Hva med kelp?

Kan man bruke kelp (sjøgress) som jod-tilskudd? Det er vanskelig å vite hvor mye jod man faktisk får i seg av produkter som f.eks. Kelpasan som er  i salg i Norge. Det er uansett på mikrogram-nivå når man følger doseringen på pakken og langt unna de 50 mg jod per dag som er anbefalt her.

Hvor lenge skal man ta jod-tilskudd?

Med så mye brom som vi eksponeres for daglig og så lite jod de fleste av oss får inn med kosten, bør den som vil holde seg sunn og frisk ta jod daglig livet ut. Det er anbefalingen til legen Dr. David Brownstein.

Greit å vite: Rå brokkoli og andre «cruciferous vegetables» (blomkål, kål, grønnkål) blokkerer jod-opptak. Det er relevant dersom man tar whole-food vitamintilskudd (lagd av ekte rå grønnsaker) der dette er del av innholdet. Høyt inntak av kalsium gir også dårlig opptak av jod.

Jod-tilskudd og skjoldbruskkjertelsykdom

Jod tilskudd er ikke farlig å ta dersom man også tar medikamenter for skjoldbrukskjertelen. Noen brukere rapporterer at medikamentene ser ut til å ha bedre virkning når de tar jod.

Det er vanlig å oppleve forhøyet TSH en periode, men dette vil stabilisere seg igjen. I følge Dr. David Brownstein kan det ta opptil tre år før skjoldbruskkjertelen normaliserer seg etter oppstart av jod-tilskudd.

Hashimoto, en immunsykdom i skjoldbruskkjertelen, skyldes ofte en kombinasjon av mangel på jod og mangel på selen.  Har du Hashimoto, struma eller annen sykdom i skjoldbruskkjertelen – les boka og søk råd hos de andre brukerne på internet-forumene. Det kan endre livet ditt.

«The Iodine supplementation protocol»

I følge Dr. Brownstein og hans kolleger må man ta minimum 50 mg Iodoral per dag for å ha effekt *. Man kan begynne med 12,5 mg og øke opp til 50 avhengig av hvor sterke detox-symptomer man har. Man skal ikke ta mer enn at detox-symptomene er håndterbare – å få frigitt mer giftstoffer fra vevet enn lever og nyre greier å håndtere har ingen hensikt.

Iodine-3T* I boka «Iodine: why you need it, why you can’t live without it» av Dr. David Brownstein (2009) går forfatteren gjennom hvordan man har kommet fram til doseringen på 50 mg jod per dag, samt øvrige detaljer knyttet til «jod-protokollen».

Klikk på bildet av boka hvis du vil se på beskrivelse og omtaler av boka på amazon.com**.

 

**Jeg er en Amazon-affiliate, dvs. jeg får en liten rabatt på mine kjøp hos Amazon hvis du kjøper boka via min link. Jeg leser veldig mange bøker og rabatt vil være kjærkomment. Så hvis du liker at jeg skriver i detalj om bøker på denne bloggen og kunne tenke deg å kjøpe noen av bøkene selv, så er jeg takknemlig om du bruker mine linker.x

x

Tiltak som understøtter avgiftning og som reduserer detox-symptomer:

  • Ta minimum 3000 mg vitamin C. Ta gjerne mer, inntil ”bowel tolerance” – dvs. inntil du får løs mage. Vitamin C hjelper til med detox av bromid.
  • Ta 300-600 mg magnesium (i form av magnesium oxide, magnesium glycinat eller magnesium citrate).
  • Ta 200 mg selen (selenomethinine foretrekkes av mange).
  • Ta 500 mg niacin (B3) to ganger per dag. (Ikke ta den varianten som heter niacinamide.) I tillegg 100 mg B2 tre ganger om dagen. Alternativt et preparat laget for formålet som heter ATP Cofactors bestående av B3 og B2 i riktig mengde i forhold til hverandre – 2 ganger om dagen.
  • ½ ts uprosessert salt (sjøsalt eller steinsalt/Himalayasalt) med mat.
  • ¼-½ ts uprosessert salt oppløst i vann 2 ganger per dag (se «The salt loading protocol» lenger ned på siden)
  • Andre vitaminer etter behov. Merk at høyt inntak av kalsium (2-3000 mg/d eller mer) er den vanligste grunnen til dårlig respons på jod-tilskudd.

Denne prosedyren for hvordan man skal ta jod-tilskudd ble presentert på den store jod-konferansen i 2007 av jod-terapi-pionerene, legene Guy Abraham, David Brownstein og Jorge Flechas. Prosedyren har siden 2007 blitt gjennomprøvet – anvendt, diskutert og bekreftet – av tusenvis av brukere i jod-grasrotbevegelsen som deler sine refaringer med hverandre på div. jod-fora på internet.

Detox-symptomer ved inntak av jod

Med tilstrekkelig jod i blodet vil jodet jage bort brom fra reseptorene i vevet. Bromet kommer i blodstrømmen og dersom det ikke blir skilt ut gjennom nyrene fort nok, vil det sirkulere med blodet og lete etter nye reseptorer i organene rundt i kroppen og dette vil kunne gi ulike symptomer.

Jod har også en antiseptisk virkning og vil drepe uønskede bakterier, parasitter, sopp og virus. Giftstoffene som frigis når disse dør kan også gi detox-symptomer. Videre vil også tungmetaller bli drevet ut av jod.

Man kan få kraftige og ubehagelige detox-symptomer når bromid, tungmetaller, andre giftstoffer og døde mikrober blir trukket ut av vevet fortere enn lever og nyrer greier å skille disse ut gjennom urin og avføring.

Det at man får detox-symptomer viser at behovet for jod er stort og at kroppens behov for å skille ut giftstiffer er stort. Se nedenfor hvordan detox-symtomer kan reduseres med «the salt-loading protocol» og andre tiltak.

Det er viktig å forstå at detox-symptomer ikke må forveksles med bivirkninger av jod-tilskudd. Det finnes i følge forfatteren ingen bivirkninger. (I følge Dr. David Brownsteins bok har han opplevd noen svært få pasienter som er sensitive overfor jod, en dette har vært pasienter som er sensistive til alle typer tilskudd.)

I tillegg til detox-symptomer kan man også oppleve noe som katakteriseres som “post-scarcity symptoms” – dvs. kroppen, som er sulteforet på jod, kan oppføre seg litt merkelig når den plutselig får jod i rikelig mengde, fordi den er redd for å komme i en situasjon med sulteforing igjen. F.eks. vil man kunne se en midliertidig forhøyet TSH etter at man begynner med jod-tilskudd. Dette er viktig å vite dersom man har skjoldbruskkjertel-problemer og holder øye med nivået av TSH. Over tid vil kroppen venne seg til at den har rikelig tilgang på jod og TSH normaliseres igjen. ATP cofactors har vist seg å bidra til å få TSH raskere tilbake til normalen igjen. Dr. Brownstein har skrevet i boka si at det kan ta opptil tre år for skjoldbruskkjertelen å normalisere seg ved oppstart av jod-tilskudd.

Detox-symtomer fra brom, døde bakterier og andre giftstoffer/tungmetaller i forbindelse med jod-tilskudd kan inkludere f.eks. mørke tanker, engstelse, labilitet, bromid-akne, utslett (bromaderma), hjernetåke, smerter i hofter og ben, sinussmerter, rennende nese, hodepine, metallisk smak, rar kroppslukt (bromos bertyr stank på gresk), uvanlig farge og lukt på urin, diare eller forstoppelse, rare drømmer, smerter i nyrene, hormonendringer. Flere andre typiske detox-symptomer er listet opp i boka. 

Her er strategier mot detox-symptomer som er anbefalt av forfatteren Lynne Farrow – strategier som praksis har vist er de mest effektive.

  1. ”The salt loading protocol” (se nedenfor) er for mange den mest effektive måten å drive ut giftstoffer som p.g.a. jod-tilskudd er frigitt fra vevet og inn i blodbanen.
  2. ”Pulse-dosing” med jod. Dette innebærer å stoppe inntak av jod to dager i uken slik at kroppen får ro til å renske ut giftstoffene før nye igjen frigis fra vevet og inn i blodbanen.
  3. Ta vitamin C fordelt utover dagen til ”bowel tolerance” – altså ta så mye vitamin C kroppen tolererer til man får løs mage av det.
  4. Ta alle de anbefalte tilskuddene i ”the iodine supplementation protocol” – inkludert magnesium, selen og B2/B3 (eller ATP Co-factors – en kombinasjon av 500 mg niacin (B3) og 150 mg riboflavin (B2)).
  5. Drikke MYE vann. Dette kan ikke understekes nok. Giftstoffene må renses ut gjennom nyrene.
  6. Jod-brukere med detox hud-problemer har erfart at 25 mg zink ofte hjelper.
  7. Andre supplerende detox-strategier vil også være bra (badstu, urter, kosthold osv.).

«The Salt Loading Protocol»

himalayasaltSalt har blitt brukt av leger i over 100 år for å nøytralisere bromid-detox-symptomer. I Gulf-krigen brukte den amerikanske hæren saltoppløsning til detox ved bromid-forgiftning i forbindelse med bruk av  et bromid-basert middel som skulle beskytte mot fiendlig bruk av nervegass.

Følgende prosedyre kan brukes til å eliminere detox-symtomer ved jod-tilskudd gjennom at saltet geleider giftstoffene ut med urinen:

  • Løs opp ¼-½ ts uprosessert salt i en halv kopp varmt vann (sjø-salt eller stein-salt/Himalaya-salt – ikke kjemisk bordsalt). Tynn det ut til du greier å drikke det (drikk minst et stort glass vann). Erfaring viser at ½ ts salt virker fortere enn ¼ ts. Kan avlaste detox-symptomer så raskt som innen 30 min.
  • Gjenta etter 30-45 min dersom nødvendig.
  • Kan gjentas flere ganger inntil rikelig urinering.

Salt-154-TI dagens samfunn er mange veldig engstelige for å få i seg for mye salt. Det er det ingen grunn til, i følge Dr. David Brownstein. Tvert imot er salt veldig viktig for oss. Men man må spise riktig type salt. I følge Dr. Brownstein er det ikke farlig for folk med høyt blodtrykk å spise uraffinert salt (sjøsalt eller steinsalt), men det er viktig å drikke tilstrekkelig mengde vann.

For mer om salt, se boken til Dr. David Brownstein: «Salt your way to health» . Hvis du klikker på bildet kan du se på beskrivelse og omtaler av boka på amazon.com*.

 

* Jeg er en Amazon-affiliate, dvs. jeg får en liten rabatt på mine kjøp hos Amazon hvis du kjøper boka via min link. 

x

Testing av jod-mangel

Det er kun en sikker måte å måle om du har jod-mangel: «The iodine loading test». Dette må gjøres med hjelp av en terapeut. Jeg kjenner ikke til om dette gjøres av noen i Norge. (oppdatert 2015: det finnes nå minst en lege i Oslo som gjør dette).

Her er uansett beskrivelse av «the iodine loading test»:

Jod måles i urinen i 24 timer etter inntak av 50 mg jod. Bakgrunnen er at på basis av hvor mye som kommer ut igjen, vet man hvor mye kroppen har tatt til seg. Det kroppen ikke har bruk for, skilles nemlig ut gjennom urinen. Skilles en stor andel av jodet ut, antas det at kroppens jod-metning er høy og behovet for ekstra tilskudd lavt. Dersom lite skilles ut, er jod-metningen lav og behovet for tilskudd stort.

Det er imidlertid ett problem med denne testen: Dersom man er brom-dominant (dvs. jod er fortrengt av brom) er ikke vevet i stand til å ta til seg jod og mesteparten av jodet vil bli skilt ut i urinen og man får uriktig bilde av jod-metningen i kroppen. Et sikkert resultat får man først etter å ha tatt minimum 50 mg/dag jod-tilskudd over en periode på noen måneder. Nedenfor følger en forklaring på dette fenomenet:

Mange stoffer kjemper om de samme reseptorene i vevet. Brom vinner ofte kampen og jod blir blokkert. Så lenge brom dominerer må man tilføre så mye jod at bromet blir overmannet.

Etter at vevet over lengre tid har blitt dominert av brom, har vevet midlertidig  mistet sin evne til å ta til seg jod, på samme måte som veldig tørr jord ikke greier å suge til seg det første regnskyllet som kommer.  Er man brom-dominant går ofte det lille man får av jod rett gjennom og ut med urinen. For å snu dette må man typisk opp i 50 mg jod per dag over en viss periode. Noen går også høyere – 100 mg eller 150 mg i en periode opp til ett år – for så å gå ned til 50 mg igjen.

Iodine patch test er en annen «test» som er upålitelig og ikke noe å basere en behandlings-strategi på. Lugol’s jod oppløsning males på en 5×5 cm firkant på huden. Jo fortere den gule fargen forsvinner, desto mer utsultet er kroppen på jod. Når fargen fortsatt er der etter 24 timer har du angivelig tilstrekkelig mengde jod i kroppen.

Men altså: skal man teste i det hele tatt, bør man bruke The iodine loading test.

Mine erfaringer

Jeg har tatt jod i noen måneder. Jeg begynte med 12,5 mg Iodoral tabletter og fulgte «the iodine protocol» og «the salt loading protocol». Til å begynne med hadde jeg noen typiske detox-symptomer, bl.a. verking i knærne. Dette gikk raskt over og etter noen uker doblet jeg til to tabletter om dagen. Da boksen var spist opp gikk jeg over til 50 mg tabletter uten problem. Jeg har også smurt Lugol’s oppløsning på huden, spesielt på brystene som har vært veldig ømme. Dette har blitt bedre etter noen måneder med jod-bruk. (Gulfargen forsvant forøvrig i løpet av natten hver gang jeg smurte på.)

I et annet innlegg har jeg omtalt «the boing-effect» når man kommer opp i 50 mg dose. Denne opplevde ikke jeg (ikke alle gjør det). Over månedene har jeg gradvis opplevd å få mer energi og overskudd. Det kan ta flere år å gjenopprette jod-metning i kroppen, så det er et langsiktig prosjekt.

I tillegg til 50 mg jod fortsetter jeg å ta 1 tablett Atp cofactors om dagen, samt 1/2 ts salt oppløst i vann hver dag. Jeg drikker ca. 3 liter vann hver dag.

Jeg har ikke testet meg med The iodine loading test, men vil etter hvert se om det er mulig å få gjort dette i Norge.

Både jod, B2 (riboflavin) og B3 (niacin) er det begrensning på her i Norge. Det er opplest og vedtatt at for mye av dette er skadelig for oss. Jod får du ikke tak i og B-vitaminene får du ikke i de dosene vi snakker om her. Etter å ha lest bøkene «The iodine crisis» av Lynne Farrow, «Iodine: why you need it, why you can’t live without it» av Dr. David Brownstein, samt «Niacin: the real story» av Abram Hoffer, M.D., Andrew Saul, Ph.D. og Harold Foster, Ph.D., har jeg ikke mye tillit til disse offisielle rådene fra norske myndigheter. På samme måte er jeg heller ikke redd for bruk av salt – dvs. uraffinert havsalt eller steinsalt.

Hvordan har jeg fått tak i Iodoral og Atp cofactors? Det er ikke å få tak i i Norge og det er ikke lov å få det tilsendt fra utlandet. Jeg har kjøpt dette på nett i EU, hentet det og tatt med meg hjem i.f.m. reise i EU.

Oppdatert sep. 2015: jeg følte meg etterhvert ukomfortabel med å ta store mengder jod uten noe som helst legeoppsyn eller annen oppfølging. Jeg kommer nok etter hvert til å oppsøke lege i Oslo for måling av jod i urin. I mellomtiden har jeg tidvis smørt Lugols oppløsning på huden, spesielt brystene når de tidvis blir ømme. Jeg har spist blågrønne alger som inneholder jod og brukt kelp-pulver i mat. Jeg har også brukt nascent iodine i små doser. Dette er elementært jod som tas i dråper i et glass vann og tas raskt opp, før den når tarmen. Dermed går det ikke utover tarmbakteriene. (Selv om det påstås at Iodoral ikke skader tarmbakteriene så er jeg ikke helt overbevist om det). Kan hende kroppen har dårlig opptak av jod hvis den er utsultet på det, som beskrevet tidligere. Men når man har kommet over den effekten tror jeg at en liten mengde jevnlig er bedre fordi det ligner mer på et naturlig inntak av jod gjennom f.eks. sjømat.

Oppdatering mars 2016: Jeg har nylig testet jod i urin på Balderklinikken og jod målt i vevet i hånda med Oligoscan hos UnoVita. Ikke uventet viser disse testene noe forskjellig resultat. I følge Oligoscan har jeg signifikant jodmangel. I følge urintesten på Balderklinikken har jeg ikke det. Men det kan skyldes at inntak av blågrønnalger i dagene før har påvirket målingen. Det ble ikke gjort «loading test», hvor man gis en viss mengde jod og deretter måler hvor mye som kommer ut igjen. Det ble kun målt hva som kom ut uten hensyn til hva som gikk inn, så jeg mistenker at urinprøven i grunnen er misvisende. Jeg fortsetter derfor å ta kelp-pulver, blågrønnalger, Lugols oppløsning på huden (brystene) og nascent iodine dråper i vann. Tilsammen er dette mindre jod enn iodoral tabletter, men jeg tror et mer naturlig inntak.

 

Blogginnlegg om jod

Jeg har skrevet følgende blogginnlegg basert på boka «The iodine crisis»:

  1. BOK: The iodine crisis – DEL 1 – Introduksjon 
  2. BOK: The iodine crisis – DEL 2 – Forfatterens egen historie
  3. BOK: The iodine crisis – DEL 3 – Jodets historie
  4. BOK: The iodine crisis – DEL 4 – Brom, jod og kreft
  5. BOK: The iodine crisis – DEL 5 – Hvordan ta jod-tilskudd (dette innlegget)