Forfatter: Lynne Farrow, Tittel: «The Iodine Crisis: what you don’t know about iodine can wreck your life», utgitt 01.04.2013
I dette innlegget skriver jeg om vårt behov for jod og hvordan man skal ta jod-tilskudd. Dette er basert på boken «The iodine crisis».
Behov for og tilgang på jod
Hvis du tror jod bare er ”enda et kosttilskudd som er bra for meg” – les boken og bedøm selv.
Alle mennesker trenger jod. Hver celle i kroppen trenger jod for å kunne fungere. Jod er et universelt næringsstoff som regulerer hormoner og metabolisme, forbedrer hjernens utvikling og funksjon og virker avgiftende i forhold til gifter, sopp, bakterier, parasitter og tungmetaller. Jod virker som et adaptogen, dvs. det har en balanserende effekt på mange systemer i kroppen.
Gutter og jenter trenger like mye jod opp til puberteten. Etter at brystene og ovariene begynner å utvikles trenger jenter mer. Spesielt brystene trenger jod for at melkeganger m.m. skal fungere optimalt. Jod har en avgiftende effekt på væske og får cyster med ansamling av giftstoffer til å skrumpe inn og forsvinne. Dyreforsøk har vist at blokkering av jod gir sykdom i brystene på samme måte som veldig mange kvinner har uten å vite om det og som øker risikoen for brystkreft (dvs. de utvikler harde, klumpete, ømme bryster).
Store deler av befolkningen verden over får antakelig for lite jod gjennom kosten for optimal helse. En del steder er jorden utarmet for jod. Moderne mat inneholder lite jod. Og behovet for jod er i dag større enn tidligere fordi vi omgir oss med mange brom-forbindelser som fortrenger jod i kroppen.
Myndighetenes anbefaling
Struma (goiter på engelsk, også kalt «thick neck»)
Hvor kommer myndighetenes anbefaling om 150 mcg jod per dag fra? Det er beregnet utifra hvor mye som skal til for å unngå struma (goiter på engelsk). Andre organers behov for jod er ikke tatt hensyn til (og er heller ikke fullt ut forstått). Den blokkerende effekten av brom og vår stadig økende eksponering for brom-forbindelser er heller ikke tatt hensyn til.
De tre moderne pionerene på jod som næringsstoff, legene Guy Abrahams, David Brownstein og Jorge Flechas, har kommet fram til at de fleste av oss har et behov for et tilskudd på 50 mg jod per dag. Hvordan de har kommet fram til dette er gjengitt i boka «Iodine: why you need it, why you can’t live without it», av Dr. David Brownstein.
Dr. David Brownstein kaller jod ”the most misunderstood nutrient” (det mest misforståtte næringsstoffet). Det har vært lite eller ingen forskning på jod i etterkrigstiden, før The iodine project ble startet i 2005. Siden jod er billig og ikke kan patenteres finnes det ingen sterke krefter til å finansiere forskning og promotering.
Jod-tilsetning i bordsalt
Ifølge myndighetene i USA og andre land kan en tilstrekkelig mengde jod inntas via salt. Men denne misoppfatningen er bidragsyter til at vi i dag har en jod-krise i følge forfatteren. Ingen vet hvor mye jod vi faktisk får i oss via jodisert salt. Salt inneholder i utgangspunktet ikke nok jod til å dekke det egentlige behovet, mye av jodet fordamper fra saltet i løpet av kort tid og jod i salt er lite biotilgjengelig. Jodet i salt er for øvrig kaliumjodid – den jod-forbindelsen som er nyttig for skjoldbrukskjertelen. Salt er ikke tilsatt elementært jod, som er det kvinners bryst og ovarier har behov for.
Jodisert salt ble iverksatt for å unngå struma (og kun det), og det var før vi omga oss med brom-forbindelser på alle kanter. Man har ikke tatt i betraktning hvor mye jod vi trenger for optimal helse, og heller ikke at vi i dag lever i en verden hvor vi er omgitt av ”anti-jodet” brom.
Hvordan skal man ta jod-tilskudd?
Har du jod-underskudd vil det å gi kroppen tilskudd av jod innebære en avgiftning av kroppen. Dette vil for en del mennesker gi avgiftningssymptomer. Nedenfor står beskrevet hvilket jod-tilskudd du kan ta og hvordan du forebygger/håndterer detox-symptomer.
Iodoral finnes i 12,5 mg og 50 mg tabletter
Jod-tilskudd kan tas i form av Lugol’s jod-blanding (enten i flytende oppløsning eller tablett-form). Den opprinnelige Lugol’s 5% jod-oppløsningen består av 5 mg elementært jod og 7,5 mg kalium-jodid oppløst i sterilt vann.
Lugol’s jod-oppløsning har blitt brukt terapeutisk siden 1829! Den kan tas oralt (via munnen) eller dermalt (via huden). Smøres Lugol’s på huden vil noe fordampe. For å vite sikkert at du får i deg den mengden som er anbefalt bør du ta det oralt. Siden jod-oppløsning har en ubehagelig smak og kan være hard for magen har man utviklet tabletter (Iodoral) som er lettere å ta og som er skånsomme for magen. Tablettene er basert på Lugol’s jod-blanding. (12,5 mg og 50 mg tabletter tilsvarer henholdsvis 2 og 8 dråper 5% Lugol’s oppløsning.)
NB: Lugol’s jod-oppløsning må ikke forveksles med jod-tinktur som mange har i medisinskapet til desinfisering av sår o.l. Denne er kun til utvortes bruk og skal ikke inntas!
I boka anbefales det å oppsøke en «iodine literate practitioner» dersom du ønsker å starte med jod-tilskudd. Med det menes en lege som er kjent med forskningen i The Iodine Project (prosjekt drevet av legene Abrahams, Brownstein og Flechas). Jeg regner ikke med å finne en slik lege anytime soon i Norge, så her er man på egenhånd. Godt da at man finner veiledning i «The iodine supplementation protocol», etablert av legene bak The Iodine Project, som antakelig er de mest kompetente i verden i dag på dette området. The iodine supplementation protocol er beskrevet lenger ned på siden.
Oppdatering sept. 2015: jeg vet at det nå er minst en lege i Oslo som er opptatt av jod og tester om du har jod-mangel. Han benytter imidlertid ikke de dosene som er nevnt her i sin behandling.
Hva med kelp?
Kan man bruke kelp (sjøgress) som jod-tilskudd? Det er vanskelig å vite hvor mye jod man faktisk får i seg av produkter som f.eks. Kelpasan som er i salg i Norge. Det er uansett på mikrogram-nivå når man følger doseringen på pakken og langt unna de 50 mg jod per dag som er anbefalt her.
Hvor lenge skal man ta jod-tilskudd?
Med så mye brom som vi eksponeres for daglig og så lite jod de fleste av oss får inn med kosten, bør den som vil holde seg sunn og frisk ta jod daglig livet ut. Det er anbefalingen til legen Dr. David Brownstein.
Greit å vite: Rå brokkoli og andre «cruciferous vegetables» (blomkål, kål, grønnkål) blokkerer jod-opptak. Det er relevant dersom man tar whole-food vitamintilskudd (lagd av ekte rå grønnsaker) der dette er del av innholdet. Høyt inntak av kalsium gir også dårlig opptak av jod.
Jod-tilskudd og skjoldbruskkjertelsykdom
Jod tilskudd er ikke farlig å ta dersom man også tar medikamenter for skjoldbrukskjertelen. Noen brukere rapporterer at medikamentene ser ut til å ha bedre virkning når de tar jod.
Det er vanlig å oppleve forhøyet TSH en periode, men dette vil stabilisere seg igjen. I følge Dr. David Brownstein kan det ta opptil tre år før skjoldbruskkjertelen normaliserer seg etter oppstart av jod-tilskudd.
Hashimoto, en immunsykdom i skjoldbruskkjertelen, skyldes ofte en kombinasjon av mangel på jod og mangel på selen. Har du Hashimoto, struma eller annen sykdom i skjoldbruskkjertelen – les boka og søk råd hos de andre brukerne på internet-forumene. Det kan endre livet ditt.
«The Iodine supplementation protocol»
I følge Dr. Brownstein og hans kolleger må man ta minimum 50 mg Iodoral per dag for å ha effekt *. Man kan begynne med 12,5 mg og øke opp til 50 avhengig av hvor sterke detox-symptomer man har. Man skal ikke ta mer enn at detox-symptomene er håndterbare – å få frigitt mer giftstoffer fra vevet enn lever og nyre greier å håndtere har ingen hensikt.
* I boka «Iodine: why you need it, why you can’t live without it» av Dr. David Brownstein (2009) går forfatteren gjennom hvordan man har kommet fram til doseringen på 50 mg jod per dag, samt øvrige detaljer knyttet til «jod-protokollen».
Klikk på bildet av boka hvis du vil se på beskrivelse og omtaler av boka på amazon.com**.
**Jeg er en Amazon-affiliate, dvs. jeg får en liten rabatt på mine kjøp hos Amazon hvis du kjøper boka via min link. Jeg leser veldig mange bøker og rabatt vil være kjærkomment. Så hvis du liker at jeg skriver i detalj om bøker på denne bloggen og kunne tenke deg å kjøpe noen av bøkene selv, så er jeg takknemlig om du bruker mine linker.x
x
Tiltak som understøtter avgiftning og som reduserer detox-symptomer:
- Ta minimum 3000 mg vitamin C. Ta gjerne mer, inntil ”bowel tolerance” – dvs. inntil du får løs mage. Vitamin C hjelper til med detox av bromid.
- Ta 300-600 mg magnesium (i form av magnesium oxide, magnesium glycinat eller magnesium citrate).
- Ta 200 mg selen (selenomethinine foretrekkes av mange).
- Ta 500 mg niacin (B3) to ganger per dag. (Ikke ta den varianten som heter niacinamide.) I tillegg 100 mg B2 tre ganger om dagen. Alternativt et preparat laget for formålet som heter ATP Cofactors bestående av B3 og B2 i riktig mengde i forhold til hverandre – 2 ganger om dagen.
- ½ ts uprosessert salt (sjøsalt eller steinsalt/Himalayasalt) med mat.
- ¼-½ ts uprosessert salt oppløst i vann 2 ganger per dag (se «The salt loading protocol» lenger ned på siden)
- Andre vitaminer etter behov. Merk at høyt inntak av kalsium (2-3000 mg/d eller mer) er den vanligste grunnen til dårlig respons på jod-tilskudd.
Denne prosedyren for hvordan man skal ta jod-tilskudd ble presentert på den store jod-konferansen i 2007 av jod-terapi-pionerene, legene Guy Abraham, David Brownstein og Jorge Flechas. Prosedyren har siden 2007 blitt gjennomprøvet – anvendt, diskutert og bekreftet – av tusenvis av brukere i jod-grasrotbevegelsen som deler sine refaringer med hverandre på div. jod-fora på internet.
Detox-symptomer ved inntak av jod
Med tilstrekkelig jod i blodet vil jodet jage bort brom fra reseptorene i vevet. Bromet kommer i blodstrømmen og dersom det ikke blir skilt ut gjennom nyrene fort nok, vil det sirkulere med blodet og lete etter nye reseptorer i organene rundt i kroppen og dette vil kunne gi ulike symptomer.
Jod har også en antiseptisk virkning og vil drepe uønskede bakterier, parasitter, sopp og virus. Giftstoffene som frigis når disse dør kan også gi detox-symptomer. Videre vil også tungmetaller bli drevet ut av jod.
Man kan få kraftige og ubehagelige detox-symptomer når bromid, tungmetaller, andre giftstoffer og døde mikrober blir trukket ut av vevet fortere enn lever og nyrer greier å skille disse ut gjennom urin og avføring.
Det at man får detox-symptomer viser at behovet for jod er stort og at kroppens behov for å skille ut giftstiffer er stort. Se nedenfor hvordan detox-symtomer kan reduseres med «the salt-loading protocol» og andre tiltak.
Det er viktig å forstå at detox-symptomer ikke må forveksles med bivirkninger av jod-tilskudd. Det finnes i følge forfatteren ingen bivirkninger. (I følge Dr. David Brownsteins bok har han opplevd noen svært få pasienter som er sensitive overfor jod, en dette har vært pasienter som er sensistive til alle typer tilskudd.)
I tillegg til detox-symptomer kan man også oppleve noe som katakteriseres som “post-scarcity symptoms” – dvs. kroppen, som er sulteforet på jod, kan oppføre seg litt merkelig når den plutselig får jod i rikelig mengde, fordi den er redd for å komme i en situasjon med sulteforing igjen. F.eks. vil man kunne se en midliertidig forhøyet TSH etter at man begynner med jod-tilskudd. Dette er viktig å vite dersom man har skjoldbruskkjertel-problemer og holder øye med nivået av TSH. Over tid vil kroppen venne seg til at den har rikelig tilgang på jod og TSH normaliseres igjen. ATP cofactors har vist seg å bidra til å få TSH raskere tilbake til normalen igjen. Dr. Brownstein har skrevet i boka si at det kan ta opptil tre år for skjoldbruskkjertelen å normalisere seg ved oppstart av jod-tilskudd.
Detox-symtomer fra brom, døde bakterier og andre giftstoffer/tungmetaller i forbindelse med jod-tilskudd kan inkludere f.eks. mørke tanker, engstelse, labilitet, bromid-akne, utslett (bromaderma), hjernetåke, smerter i hofter og ben, sinussmerter, rennende nese, hodepine, metallisk smak, rar kroppslukt (bromos bertyr stank på gresk), uvanlig farge og lukt på urin, diare eller forstoppelse, rare drømmer, smerter i nyrene, hormonendringer. Flere andre typiske detox-symptomer er listet opp i boka.
Her er strategier mot detox-symptomer som er anbefalt av forfatteren Lynne Farrow – strategier som praksis har vist er de mest effektive.
- ”The salt loading protocol” (se nedenfor) er for mange den mest effektive måten å drive ut giftstoffer som p.g.a. jod-tilskudd er frigitt fra vevet og inn i blodbanen.
- ”Pulse-dosing” med jod. Dette innebærer å stoppe inntak av jod to dager i uken slik at kroppen får ro til å renske ut giftstoffene før nye igjen frigis fra vevet og inn i blodbanen.
- Ta vitamin C fordelt utover dagen til ”bowel tolerance” – altså ta så mye vitamin C kroppen tolererer til man får løs mage av det.
- Ta alle de anbefalte tilskuddene i ”the iodine supplementation protocol” – inkludert magnesium, selen og B2/B3 (eller ATP Co-factors – en kombinasjon av 500 mg niacin (B3) og 150 mg riboflavin (B2)).
- Drikke MYE vann. Dette kan ikke understekes nok. Giftstoffene må renses ut gjennom nyrene.
- Jod-brukere med detox hud-problemer har erfart at 25 mg zink ofte hjelper.
- Andre supplerende detox-strategier vil også være bra (badstu, urter, kosthold osv.).
«The Salt Loading Protocol»
Salt har blitt brukt av leger i over 100 år for å nøytralisere bromid-detox-symptomer. I Gulf-krigen brukte den amerikanske hæren saltoppløsning til detox ved bromid-forgiftning i forbindelse med bruk av et bromid-basert middel som skulle beskytte mot fiendlig bruk av nervegass.
Følgende prosedyre kan brukes til å eliminere detox-symtomer ved jod-tilskudd gjennom at saltet geleider giftstoffene ut med urinen:
- Løs opp ¼-½ ts uprosessert salt i en halv kopp varmt vann (sjø-salt eller stein-salt/Himalaya-salt – ikke kjemisk bordsalt). Tynn det ut til du greier å drikke det (drikk minst et stort glass vann). Erfaring viser at ½ ts salt virker fortere enn ¼ ts. Kan avlaste detox-symptomer så raskt som innen 30 min.
- Gjenta etter 30-45 min dersom nødvendig.
- Kan gjentas flere ganger inntil rikelig urinering.
I dagens samfunn er mange veldig engstelige for å få i seg for mye salt. Det er det ingen grunn til, i følge Dr. David Brownstein. Tvert imot er salt veldig viktig for oss. Men man må spise riktig type salt. I følge Dr. Brownstein er det ikke farlig for folk med høyt blodtrykk å spise uraffinert salt (sjøsalt eller steinsalt), men det er viktig å drikke tilstrekkelig mengde vann.
For mer om salt, se boken til Dr. David Brownstein: «Salt your way to health» . Hvis du klikker på bildet kan du se på beskrivelse og omtaler av boka på amazon.com*.
* Jeg er en Amazon-affiliate, dvs. jeg får en liten rabatt på mine kjøp hos Amazon hvis du kjøper boka via min link.
x
Testing av jod-mangel
Det er kun en sikker måte å måle om du har jod-mangel: «The iodine loading test». Dette må gjøres med hjelp av en terapeut. Jeg kjenner ikke til om dette gjøres av noen i Norge. (oppdatert 2015: det finnes nå minst en lege i Oslo som gjør dette).
Her er uansett beskrivelse av «the iodine loading test»:
Jod måles i urinen i 24 timer etter inntak av 50 mg jod. Bakgrunnen er at på basis av hvor mye som kommer ut igjen, vet man hvor mye kroppen har tatt til seg. Det kroppen ikke har bruk for, skilles nemlig ut gjennom urinen. Skilles en stor andel av jodet ut, antas det at kroppens jod-metning er høy og behovet for ekstra tilskudd lavt. Dersom lite skilles ut, er jod-metningen lav og behovet for tilskudd stort.
Det er imidlertid ett problem med denne testen: Dersom man er brom-dominant (dvs. jod er fortrengt av brom) er ikke vevet i stand til å ta til seg jod og mesteparten av jodet vil bli skilt ut i urinen og man får uriktig bilde av jod-metningen i kroppen. Et sikkert resultat får man først etter å ha tatt minimum 50 mg/dag jod-tilskudd over en periode på noen måneder. Nedenfor følger en forklaring på dette fenomenet:
Mange stoffer kjemper om de samme reseptorene i vevet. Brom vinner ofte kampen og jod blir blokkert. Så lenge brom dominerer må man tilføre så mye jod at bromet blir overmannet.
Etter at vevet over lengre tid har blitt dominert av brom, har vevet midlertidig mistet sin evne til å ta til seg jod, på samme måte som veldig tørr jord ikke greier å suge til seg det første regnskyllet som kommer. Er man brom-dominant går ofte det lille man får av jod rett gjennom og ut med urinen. For å snu dette må man typisk opp i 50 mg jod per dag over en viss periode. Noen går også høyere – 100 mg eller 150 mg i en periode opp til ett år – for så å gå ned til 50 mg igjen.
Iodine patch test er en annen «test» som er upålitelig og ikke noe å basere en behandlings-strategi på. Lugol’s jod oppløsning males på en 5×5 cm firkant på huden. Jo fortere den gule fargen forsvinner, desto mer utsultet er kroppen på jod. Når fargen fortsatt er der etter 24 timer har du angivelig tilstrekkelig mengde jod i kroppen.
Men altså: skal man teste i det hele tatt, bør man bruke The iodine loading test.
Mine erfaringer
Jeg har tatt jod i noen måneder. Jeg begynte med 12,5 mg Iodoral tabletter og fulgte «the iodine protocol» og «the salt loading protocol». Til å begynne med hadde jeg noen typiske detox-symptomer, bl.a. verking i knærne. Dette gikk raskt over og etter noen uker doblet jeg til to tabletter om dagen. Da boksen var spist opp gikk jeg over til 50 mg tabletter uten problem. Jeg har også smurt Lugol’s oppløsning på huden, spesielt på brystene som har vært veldig ømme. Dette har blitt bedre etter noen måneder med jod-bruk. (Gulfargen forsvant forøvrig i løpet av natten hver gang jeg smurte på.)
I et annet innlegg har jeg omtalt «the boing-effect» når man kommer opp i 50 mg dose. Denne opplevde ikke jeg (ikke alle gjør det). Over månedene har jeg gradvis opplevd å få mer energi og overskudd. Det kan ta flere år å gjenopprette jod-metning i kroppen, så det er et langsiktig prosjekt.
I tillegg til 50 mg jod fortsetter jeg å ta 1 tablett Atp cofactors om dagen, samt 1/2 ts salt oppløst i vann hver dag. Jeg drikker ca. 3 liter vann hver dag.
Jeg har ikke testet meg med The iodine loading test, men vil etter hvert se om det er mulig å få gjort dette i Norge.
Både jod, B2 (riboflavin) og B3 (niacin) er det begrensning på her i Norge. Det er opplest og vedtatt at for mye av dette er skadelig for oss. Jod får du ikke tak i og B-vitaminene får du ikke i de dosene vi snakker om her. Etter å ha lest bøkene «The iodine crisis» av Lynne Farrow, «Iodine: why you need it, why you can’t live without it» av Dr. David Brownstein, samt «Niacin: the real story» av Abram Hoffer, M.D., Andrew Saul, Ph.D. og Harold Foster, Ph.D., har jeg ikke mye tillit til disse offisielle rådene fra norske myndigheter. På samme måte er jeg heller ikke redd for bruk av salt – dvs. uraffinert havsalt eller steinsalt.
Hvordan har jeg fått tak i Iodoral og Atp cofactors? Det er ikke å få tak i i Norge og det er ikke lov å få det tilsendt fra utlandet. Jeg har kjøpt dette på nett i EU, hentet det og tatt med meg hjem i.f.m. reise i EU.
Oppdatert sep. 2015: jeg følte meg etterhvert ukomfortabel med å ta store mengder jod uten noe som helst legeoppsyn eller annen oppfølging. Jeg kommer nok etter hvert til å oppsøke lege i Oslo for måling av jod i urin. I mellomtiden har jeg tidvis smørt Lugols oppløsning på huden, spesielt brystene når de tidvis blir ømme. Jeg har spist blågrønne alger som inneholder jod og brukt kelp-pulver i mat. Jeg har også brukt nascent iodine i små doser. Dette er elementært jod som tas i dråper i et glass vann og tas raskt opp, før den når tarmen. Dermed går det ikke utover tarmbakteriene. (Selv om det påstås at Iodoral ikke skader tarmbakteriene så er jeg ikke helt overbevist om det). Kan hende kroppen har dårlig opptak av jod hvis den er utsultet på det, som beskrevet tidligere. Men når man har kommet over den effekten tror jeg at en liten mengde jevnlig er bedre fordi det ligner mer på et naturlig inntak av jod gjennom f.eks. sjømat.
Oppdatering mars 2016: Jeg har nylig testet jod i urin på Balderklinikken og jod målt i vevet i hånda med Oligoscan hos UnoVita. Ikke uventet viser disse testene noe forskjellig resultat. I følge Oligoscan har jeg signifikant jodmangel. I følge urintesten på Balderklinikken har jeg ikke det. Men det kan skyldes at inntak av blågrønnalger i dagene før har påvirket målingen. Det ble ikke gjort «loading test», hvor man gis en viss mengde jod og deretter måler hvor mye som kommer ut igjen. Det ble kun målt hva som kom ut uten hensyn til hva som gikk inn, så jeg mistenker at urinprøven i grunnen er misvisende. Jeg fortsetter derfor å ta kelp-pulver, blågrønnalger, Lugols oppløsning på huden (brystene) og nascent iodine dråper i vann. Tilsammen er dette mindre jod enn iodoral tabletter, men jeg tror et mer naturlig inntak.
Blogginnlegg om jod
Jeg har skrevet følgende blogginnlegg basert på boka «The iodine crisis»:
- BOK: The iodine crisis – DEL 1 – Introduksjon
- BOK: The iodine crisis – DEL 2 – Forfatterens egen historie
- BOK: The iodine crisis – DEL 3 – Jodets historie
- BOK: The iodine crisis – DEL 4 – Brom, jod og kreft
- BOK: The iodine crisis – DEL 5 – Hvordan ta jod-tilskudd (dette innlegget)
Jod ble oppdaget på en lab i Frankrike i 1811 ved en tilfeldighet. Aske fra sjøgress blandet med svovelsyre ga en lilla damp. Navned jod er tatt fra det greske ordet iodes som betyr fiolett.
I 1829 lagde den franske legen Jean Lugol en jod-oppløsning bestående av 5% jod og 10% kaliumjodid tynnet ut i destillert vann. Det er fortsatt denne oppskriften som brukes i Lugol’s jod-oppløsning i dag og som er grunnlaget for tablettene Iodoral. 
Aetherblogg 