fedme | Aetherblogg

Insulin sørger for å få sukker i blodet lagret som fett. Siden kroppen har et begrenset antall fettceller, blir det tyngre og tyngre å få mer fett inn i fettcellene etter hvert som man blir fetere og fettcellene fylles opp. Som resultat av denne resistansen stiger blodsukkeret. Når dette er tilfelle betyr ikke høyt blodsukker mangel på insulin. Problemet er at for høy produksjon av insulin har ført til fedme. Likevel gis insulin som behandling til en del diabetes II pasienter, og vektproblemet deres blir enda større. Dette i følge Dr. Michael Platt, forfatter av boka The miracle of bio-identical hormones.

Forfatteren anslår at 90% av diabetes II pasienter allerede har for høy produksjon av insulin.

Mange av forfatterens pasienter har ettermiddagstrøtthet, trøtthet etter måltid, trøtthet i bil (enten som passasjer eller fører), noe som er et tegn på hypoglykemia og overproduksjon av insulin. Mange diabetes II pasienter kan kureres ved å senke insulinnivået med tilskudd av progesteron og samtidig endre kosten til mer fett-brennings kost (mindre karbohydrater).

Vektproblemer

Forfatteren har behandlet mange pasienter som har slitt med fedme. Hans vei til varig behandling av fedme er:

balansering av hormonelle ubalanser (stort sett alltid tilstede hos mennesker med fedme)
trappe ned og eliminere bruk av unødvendige medikamenter
kostholdsveiledning (kutt ned på raske karbohydrater)

Han mener det er feil at leger ser på fedme som et spise-problem. Han mener at det først og fremst er et medisinsk problem.

Folk som lider av fedme får det rådet at de må spise mindre, trene mer og unngå fett – men for mange er ikke dette strategier som virker. Tradisjonell slanking fører til tap av muskelmasse og redusert forbrenning, og selv om man går ned i vekt på kort sikt, går man opp igjen etter endt kur og da gjerne mer enn man tok av. Når det gjelder trening, så må man trene veldig mye for å gå vesentlig ned i vekt, og det er ikke realistisk for folk flest å trene flere timer hver dag. Det å kutte ned på fett fører som regel til økt inntak av karbohydrater som blir omdannet til fett i kroppen p.g.a. insulinet. Derfor viser også statistikken at 98% av de som går ned i vekt ved tradisjonell slanking går opp minst like mye innen 5 år.

Trikset med slanking er å endre metabolismen fra å brenne sukker til å brenne fett. Alle karbohydrater brytes ned til sukker, og man må redusere eller helst eliminere inntaket av de karbohydratene som gir mest sukker og/eller i størst grad stimulerer til produksjon av insulin. Det tar tre dager fra du slutter å spise sukker og andre raske karbohydrater til kroppens glukagen-lagre er tømt og kroppen blir tvunget til å gå over til å brenne fett. Mange mennesker begynner å få øynene opp for at lav-karbo er den form for slanking som gir best varige resultater. Men ikke alle får de resultatene de ønsker bare med å gå over til lavkarbo-kosthold. Folk er forskjellige, og det er mange faktorer som spiller inn. (For noen vil f.eks. koffein stimulere insulin og gjøre det vanskelig å gå ned i vekt.) For mange vil det i tillegg være nødvendig å rette opp hormonelle ubalanser.

Årsaker til fedme:

Mange medikamenter er lipogene, dvs. at de bidrar til vektoppgang. Dette er kjent f.eks. for antidepressiva, men mindre kjent for en del andre medikamenter. Østrogen er også lipogen, og brukes som tilskudd til kvinner i flere faser av livet.

Betablokkere, blodtrykkssenkende medisiner, antiinflammatoriske medikamenter og statiner er alle årsaker til vektoppgang, gjennom forskjellige mekanismer – enten det påvirker insulinnivå, tyreoid-nivå eller annet.

Kontinuerlig stress kan gi kontinuerlig forhøyet nivå av stresshormonet kortisol. Kortisol hever blodsukkeret slik at kroppen har mer rask energi til disposisjon i en krisesituasjon. Kontinuerlig høyt nivå av kortisol gir også kontinuerlig forhøyet blodsukker, og kroppen reagerer med kontinuerlig økt produksjon av insulin for å få blodsukkeret ned igjen. Insulinet gjør at kroppen er i kontinuerlig fettlagringsmodus. Dette gir også et konstant sug etter raske karbohydrater.

Det er en pågående diskusjon hvorvidt stress og forhøyet kortisol er årsak til fedme. Man kan i hvertfall konstatere at kontinuerlig forhøyet kortisol ikke promoterer vektreduksjon. Vedvarende stress er i det hele tatt ikke bra for helsen da det forrykker den naturlige hormonelle balansen på flere måter. Trening er positivt når man er under stress, ettersom kroppen da får utløp for stresshormonene.

Dersom man har gått ned i vekt er den neste kritiske fasen å holde vekten nede. For å holde vekten må man se til at man har en balanse mellom inntak av karbohydrater og musklenes forbruk av glukogen. Dess mer man trener, desto mer glukogen forbrenner musklene, og desto mer karbohydrater kan man spise uten at disse går til fettlagring. Man må imidlertid prioritere komplekse karbohydrater og begrense bruken av raske karbohydrater ettersom disse stimulere insulinproduksjon og dermed fettlagring.

Hormonell balanse er uansett viktig. Når vi blir eldre synker produksjonen av progesteron og insulinproduksjonen øker – kiloene kommer på og det blir vanskeligere å få dem av igjen. De fleste med vektproblemer lider av ubalanser i hormonsystemet – for mye insulin, for mye østrogen, for lite progesteron, for lite tyreoid. Selv om man greier å slanke seg, vil hormonell ubalanse alltid medføre at man legger på seg igjen. Pærefasong, med fettansamling på lårene, er typisk for overproduksjon av østrogen. Fett rundt midjen er karakteristisk for lavt progesteron.

Hormonell ubalanse er årsak til mange problemer og sykdom hos barn og unge i følge Dr. Michael Platt, forfatter av boka The miracle of bio-identical hormones. Barna utsettes for økt forbruk av kjemiske stoffer (medikamenter) med mange bivirkninger, men problemene kunne i følge forfatteren vært løst med tilskudd av naturlige bio-identiske hormoner uten bivirkninger.

ADD/ADHD

Barn med ADD (attention deficit disorder) har problemer med å kosentrere seg. Forfatteren mener hoverårsaken er at de er hypoglykemiske, altså har lavt blodsukker p.g.a. for høyt insulinnivå. For lavt blodsukker gjør hjernen sløv. Fordi de er hypoglykemiske, vil de alltid ha sug etter mat som kan gi rask økning av blodsukkeret – juice, brus, godteri. Mange har vektproblemer fordi de spiser for mye høyglykemisk mat og høyt insulin sørger for fettlagring.

ADHD (attention deficit hyperactive disorder) ligner på ADD ved at insulinnivået er forhøyet, men i tillegg har barn med ADHD hyperaktivitet p.g.a. for høyt adrenalin-nivå. Hyperaktiviteten brenner opp sukkeret før det blir lagret som fett og derfor er barn med ADHD ofte tynne. Barn med ADHD blir behandlet med sterke medikamenter, men problemet kunne ha blitt eliminert med å gjenopprette hormonell balanse. Det fundamentale problemet er gjerne underskudd av progesteron.

Barn arver hormonnivåer av foreldrene. F.eks. hvis moren er østrogendominant er hun lav på progesteron. Dette kan overføres til barna.

Forfatteren har svært gode resultater med behandling av ADD/ADHD med progesteron. Likevel er dette ikke anerkjent innen konvensjonell medisin, fordi det ikke finnes tester utført av farmasi-industrien. Det kommer heller ikke til å komme, for det er ingen i industrien interessert i.

Adrenalin er ikke bare et stresshormon men også en nevrotransmitter i hjerne, og de som har ADHD er gjerne svært intelligente og ofte suksessrike som voksne. Voksne med ADHD blir ofte arbeidsnarkomane og type A personlighet. Disse lever på adrenalin.

Forfatteren mener mange suksessrike mennesker, idag og historisk, antakelig har/hadde ADHD (han nevner flere med navn) og at overskuddet av adreanlin har gjort dem både smarte og sørget for stor arbeidskapasitet. Problemet er at et underskudd av progesteron, som er den underliggende årsaken, vil kunne føre til sykdom og helseproblemer senere i livet.

Progesteron eliminerer forøvrig restless legs syndrom, noe som også er forbundet med forhøyet nivå av adrenalin.

Voksne med ADHD, restless legs syndrom og fibromyalgi, alt sammen forbundet med forhøyet nivå av adrenalin, bør ta progesteron tre ganger per dag (krem), samt redusere inntak av karbohydrater i kosten for å redusere insulinnivået.

Fedme og diabetes II

Overproduksjon av insulin vil over tid føre til sykdom, bl.a. diabetes II som stadig flere barn og unge får. Årsaker til at barn får overproduksjon av insulin er:

Barn spiser for mye mat med mye raske karbohudrater som gir høyt blodsukker som stimulerer til overproduksjon av insulin, noe som igjen fører til fedme
Enda viktigere, og kanskje en fundamental årsak, er underskudd på progesteron hos barn.

En forelder som har lavt progesteron kan overføre dette til sitt barn. Forfatteren hadde selv en mor som var østrogendominant og som døde av brystkreft p.g.a. progesteronunderskudd. Selv hadde han ADD som barn, forårsaket av progesteronunderskudd. Hele livet har han kjempet med overproduksjon av insulin og medfølgende fedme og konstant sug etter søtsaker. Hans egne problemer tok slutt da han begynte med tilskudd av progesteron.

Barn som sliter med fedme har utbytte av

Opplæring i kosthold (unngå raske karbohydrater, spesielt ferdigmat, godteri og brus)
Fysisk aktivitet
Justering av hormonell ubalanse, f.eks. tilskudd av progesteron.

Pubertet

Jenter i puberteten som har uregelmessig mens, PMS, akne, vektproblemer har østrogenproduksjon på høygir mens progesteron-produksjonen henger etter. Det er vanlig praksis i USA at unge jenter får p-piller for å få mer regelmessig mens, men dette tilfører kroppen enda mer østrogen (samt en syntetisk progesteron som ikke har samme positive effekt i kroppen som bio-identisk progesteron) og mange av problemene forsterkes. Progesteron produseres av ovariene i.f.m. eggløsning. Siden p-piller forhindrer eggløsning, stopper produksjonen av progesteron helt opp. Tilskudd av naturlig progesteron vil derimot rette opp den fundamentale ubalansen som er årsaken til problemer som uregelmessig mens, polycystisk ovarie syndrom, akne, PMS, migrene. Det vil også bidra til redusert insulin produksjon og dermed redusert fedme.

Det er meget kontroversielt å behandle barn med naturlig progesteron ettersom det er få vitenskapelige studier å støtte seg til. Forfatteren mener at det dessverre blir forsket lite på dette ettersom det ikke har interesse hos farmasi-industrien. Han mener imidlertid at dersom det blir brukt på riktig måte, som beskrevet i boka, så er bio-identisk progesteron ikke giftig for kroppen. Han viser også til at det som gis som tilskudd i form av behandling er lite i forhold til det som produseres av kroppen selv under eggløsning og graviditet. Blodverdien for progesteron er 28 ng/dl under eggløsning, 450 ng/dl under graviditet, mens tilskudd som foreskrevet i boka gir en økning av progesteronnivå på 2 ng/dl.

Forfatteren hevder at barn med ubehandlede hormonbalanser har et helt liv foran seg preget av forskjellige plager og sykdom grunnet denne ubalansen. Hormonelle ubalanser kan føre til vektproblemer, diabetes, ADD/ADHD, depresjon hos barn, bi-polar lidelse, smertetilstander, barnløshet, spontanaborter, for tidlige fødsler, kreft, migrene, astma, endometriose og mer. Forfatteren mener det er et stort problem at barn med ADHD, depresjon og andre problemer overmedisineres med kjemiske og giftige medisiner for å dempe symptomene, når den undeliggende årsaken i mange tilfeller kunne ha vært behandlet uten bivirkninger med ufarlig bio-identisk progesteron.