Nydelig sølvarbeid fra Bergtatt Gull og Sølvsmie

Mitt oppi all masseproduksjon, massekonsum, bruk og kast er jeg så glad for at håndverk fortsatt lever videre og jeg kjøper ofte håndlagede ting som jeg også verdsetter på en helt annen måte enn masseproduserte varer. Her om dagen oppdaget jeg en sølvsmie på Noresund ved Krøderen  – det vil si, jeg var ikke selv på Noresund, jeg fant dem tilfeldigvis på nettet. (Takk og pris for internett!) Dette er en gullsmed som startet egen virksomhet for å la kreativiteten få fritt spillerom og lage annerledes og personlige sølvsmykker. Her er noen smakebiter på de nydelige tingene hun har å tilby:

bergtatt gull og sølvsmie - nuperelle anhengbergtatt gull og sølvsmie - flittiglise brosjebergtatt gull og sølvsmie - brosjebergtatt gull og sølvsmie - anhengbergtatt gull og sølvsmie - søljebergtatt gull og sølvsmie - nuperelle ringer

Her er adressen til nettsiden: http://bergtatt-as.no/

Reklamer

«Hvem tror du at du er?» – rørende om Hellstrøms forfedre

I går så jeg et veldig rørende program om slektslinjen til Eivind Hellstrøm som gjorde at da jeg la meg i sengen om kvelden, så var det med ydmykhet og takknemlighet.

Tippoldeforeldrene til Eivind var kvener som kom fra Finland til Alta for å jobbe i gruvene. Det var et hardt liv under kummerlige forhold og ungene «døde som fluer». I kirkeboka fant de ut av minst tre av barna døde i rask rekkefølge før de nådde skolealder.

Oldeforeldrene til Eivind jobbet i gruver lenger sør i landet, bl.a. på Vistnes på Karmøy hvor de produserte kobberet som ble brukt til frihetsstatuen i New York. Det var et hardt liv med tungt arbeid, 12 timers arbeidsdager, 6 dager i uken. Ungene måtte også jobbe. Det var trangboddhet i kalde og trekkfulde hus, ungene sov på gulvet i det ene rommet de hadde disponibelt. Kosten besto mest av vassgraut (byggryn kokt i vann), som Hellstrøm fikk smake på. Her vokste farmoren til Eivind opp. Siden bodde hun med sine 8 barn, deriblandt Eivinds far, i en ett-roms leilighet i en bygård i Oslo. Mannen stakk av og hun fikk greie seg som best hun kunne. Barna fikk mat på skolen og kanskje var det det eneste måltidet de fikk.

På sett og vis er ikke kunnskapen om at folk levde slik ny, men det ble virkeliggjort og gjorde inntrykk ved at det handlet om mennesker som Eivind hadde et forhold til. Hans minne av farmor var at hun var alltid bister og lite fornøyd. Kanskje ikke så rart når man ser hvilket liv i slit og armod hun har levd. Faren snakket aldri om sin oppvekst. Eivind selv vokste opp i enkle kår etter dagens standard, menmed farens øyne var det antakelig et godt liv sammenlignet med hvilke forhold han kom fra. Eivind måtte se på sin far og sin farmor med nye øyne.

Anne Cath. Vestly har romantisert og naivisert livet med 8 unger på en ett-roms i arbeiderstrøket i Oslo. Jeg har lest disse bøkene en del ganger ettersom datteren min elsket dem. Så ble jeg brakt ned på jorda met brak i går. Livet var helt enkelt forferdelig. De bodde trangt og kaldt, hadde ikke nok mat og ikke nok klær og sko til ungene sine.

Som sagt; da jeg lå i den myke, varme, deilige sengen min i går kveld og tenkte på hva jeg hadde fått innblikk i, var jeg fylt av ydmykhet og takknemlighet.

Vi trenger mer ydmykhet og takknemlighet i vår blaserte verden.

Grå vinter

Vinter kan være så mangt. Hvit puddersnø og blå himmel. Eller regntung svart skog i tåke og grått lys.

I Rogaland ligger ikke puddersnøen påtrengende ofte over jordene. I det siste har det stort sett vært grått og vått. Her er noen inntrykk fra søndagsturen i går.

granskog i januar 2

Granskogen kan være mørk og dyster på denne årstiden.

granskog i januar 1

Da er bøkeskogen lysere og triveligere. Her er det også intense farger til tross for gråheten i luften – rustrøde blader fra sist høst og grønn mose. Fugtigheten forsterker fargene. Kanskje synes fargene ekstra godt fordi fargepaletten er så begrenset.

bøkeskog i januar

Skrot og grafitti er like stygt i gråvær som i finvær….januartåke 2

januartåke