Forfatter: Lynne Farrow, Tittel: ”The Iodine Crisis: what you don’t know about iodine can wreck your life”, utgitt 01.04.2013

Forfatteren Lynne Farrow har gravd fram historien om jod, noe som har vært en enorm research oppgave som har opptatt henne full tid gjennom 8 år. Her er en oppsummering av hennes funn:

• I arkeologiske utgravninger har man funnet ut at sjøgress ble brukt som både mat og medisin.

• I 1811 ble jod isolert og identifisert som grunnstoff. Før 1811 ble jod ekstrahert fra sjøgress. Man visste at det var noe i sjøgress som hadde innvirkning på en del tilstander, men man visste ikke hvilket stoff det dreide seg om.

• Man kan spore jodets historie mange tusen år tilbake – gjennom arkeologiske urgravninger, men også gjennom gamle dokumenter som den 3000 år gamle kinesiske urte-manualen Pen Tsao, Eber’s medisinske papyrus fra det gamle Egypt, samt gamle dokumenter innen Ayurvedisk medisin.

Arkeologiske funn i Chile gir innsikt i mange tusen års bruk av sjøgress

I 1975 ble en 15.000 år gammel bosetning funnet i Chile. Der har arkeologene funnet 9 forskjellige sjøgress som analyser viser inneholder spesielt mye jod, zink, hormoner, sporelementer og proteiner. De fant en medisin-hytte med tørkede sjøgress og med aske av sjøgress, som også i nyere tid har blitt brukt til behandling av struma.

En pussig detalj er at bosetningen lå i et område fjernt fra der sjøgresset var tilgjengelig, og siden de hadde god tilgang på planter og vilt der de bodde har de ikke tydd til sjøgress i nød for mat. De har altså verdsatt sjøgresset høyt, siden de har anskaffet seg dette selv om det ikke var lett tilgjengelig. Det er mye som tyder på at det var fordi sjøgresset hadde terapeutiske egenskaper.

Noen av de samme sjøgressene er fortsatt i bruk i dag i urbefolkningen (Huilliche folket) som behandling mot utslett, svulster, magesår, struma og annet. Gingartina, en av sjøgressene, selges i dag i helsekostforretninger i USA og er også brukt innen tradisjonell kinesisk urtemedisin.

Sjøgress som terapi gjennom tusenvis av år er godt dokumentert

Urgamle dokumenter fra Kina, Egypt og India beskriver bruken av sjøgress som medisin.

• Pen Tsao Ching er en kinesisk urtemedisinsk bok fra år 2700 f.Kr.
• Ebers medisinske papyrus fra Egypt ble oversatt i 1987 og viser at egypterne brukte sjøgress til behandling av brystkreft.
• Hippokrates, grunnleggeren av moderne medisin, forordnet sjøgress til behandling av skjoldbruskkjertelen.

Sjøgresskunnskapen ble imidlertid delvis glemt. Sjømenn fikk skjørbuk p.g.a. C-vitaminmangel uten å vite at havet var fullt av sjøgress som hadde gitt dem alt det C-vitamin de trengte og mere til.

Oppdagelsen og utbredelsen av jod

Jod ble oppdaget på en lab i Frankrike i 1811 ved en tilfeldighet. Aske fra sjøgress blandet med svovelsyre ga en lilla damp. Navned jod er tatt fra det greske ordet iodes som betyr fiolett.

Siden aske fra sjøgress hadde lange tradisjoner i behandlingen av struma (den gang kalt ”thick neck”), forsto leger i England og Europa sammenhengen – at det var jod som var virkestoffet. En rekke preparater inneholdende jod ble produsert og praksisen med bruk av jod-terapi ble utbredt.

I 1829 lagde den franske legen Jean Lugol en jod-oppløsning bestående av 5% jod og 10% kaliumjodid tynnet ut i destillert vann. Det er fortsatt denne oppskriften som brukes i Lugol’s jod-oppløsning i dag og som er grunnlaget for tablettene Iodoral.

Jean Lugol laget denne jod-oppløsningen opprinnelig for behandling av lungesyke, men utover 1800-tallet ble Lugol’s oppløsning brukt mot stadig flere lidelser og det kom en rekke publikasjoner som dokumenterte bruken. Lugol’s ble kalt ”the Swiss army knife of medicine”.

x

x

Gamle apotek-dokumenter viser flere tusen jod-baserte formularer som ble brukt av leger. I følge The Merck Manual fra 1899 var jod det mest brukte middel mot svulster, lungesykdom, struma og syfilis på 1800-tallet. (The Merck Manual er verdens mestselgende medisinske referansebok, første gang utgitt i 1899 og utgis fortsatt i stadig nye revisjoner.)

I perioden 1840-1929 var kaliumjodid den rådende behandlingen mot syfilis, inntil penicillin ble oppdaget i 1929.

På 1800-tallet forordnet leger kvinner med ømme og fibrøse bryster til å smøre disse inn med jod-oppløsning. Jod ble brukt til behandling av brystkreft. Den berømte kirurgen Dr. Alfred Valpeau dokumenterte i 1956 hundrevis av tilfeller av brystkreft behandlet med jod!

I den amerikanske borgerkrigen hadde soldatene flasker med jod i sin basis-utrustning. Jod ble brukt til å rense vann og desinfisere sår. I tillegg har jod evnen til å detoksifisere tungmetaller, styrke det endokrine systemet og har fortsatt uforklarlig innvirkning på hjernen og andre systemer i kroppen.

Inhalasjon av jod ble brukt mot lungesykdom i 1900. Dokumenter viser at detox-effekten ofte var så kraftig at man måtte trappe ned på doseringen.

Jod i bordsalt

En fransk ernæringskjemiker, Jean-Baptiste Bousingalt, anbefalte allerede på 1830-tallet å tilsette jod i bordsalt. Først i 1924, nesten hundre år senere, ble dette innført i USA.

Det var i Ohio at jod i salt først ble testet ut. Ohio er kjent som ”the goiter-belt” (goiter = struma) p.g.a. sin jod-fattige jord og spesielt mange struma-tilfeller. I Detroit sank struma-andelen fra 9,7%(!) av befolkningen til 1,4% i løpet av de første 6 årene etter at jod i salt ble innført.

Jod-mangel et problem i deler av Kina

Mange land har jordsmonn som er håpløst utarmet for jod. I 1996 estimerte Kina at 10.000 av innbyggerne led av mental retardasjon p.g.a. jod-mangel i jorden. Andre lidelser florerer også – mange som kan knyttes til jod-mangel.

I Xinjiang-provinsen i Kina ble det i 1989 registrert en betydelig andel retarderte, slappe, livløse, underutviklede, ekstremt kortvokste innbyggere. Det har vært kjent siden Marco-Polos tid (1200-tallet) at dette området var befolket av «idioter».

Jordsmonnet er fattig på jod, så jod-tilskudd er nødvendig. Men folket i Xianjiang ville ikke bruke salt, så jodert salt var ikke løsningen. Man startet derfor meg å dryppe jod i vanningssystemet til jordene. Et halvt år etter at dette ble innført kunne man registrere følgende:

• Spedbarnsdødeligheten var redusert med 50%.
• Saueproduksjonen hadde økt med 40%.
• Senere målinger viste at høyden på 5-åringer hadde økt med 10 cm.
• Gjennomsnitts-IQ på barn født etter at jod-tiltaket ble innført steg med 16 IQ-poeng
• Raten for abort og dødfødsel hos husdyrene var redusert med 50%

Jod-drypping i vann er nå implementert for 2.6 millioner kinesere.

I Kazakstan driver myndighetene kampanjer for å få befolkningen til å bruke jodisert salt.

Hvorfor vi sluttet å bruke jod og hvorfor vi bør begynne å bruke det igjen

Etter 2. verdenskrig tok penicillin over for jod i behandlingen av infeksjoner. Men siden jod også hadde mange andre bruksområder kan dette alene ikke forklare hvorfor man helt sluttet å bruke jod. Produkter med jod forsvant fra hyllene og over tid forsvant legers kunnskaper om terapeutisk bruk av jod. Jod hadde hatt en utstrakt bruk som medisin mot en rekke lidelser, som f.eks. struma, brystkreft, allergi m.m. Hva skjedde? Hvor ble jod av? Hvor ble kunnskapen om jod av?

I 1948 ble det publisert en medisinsk artikkel som feilaktig hevder at skjoldbruskkjertelen vil slutte å fungere dersom man tar jod-tilskudd. Dette ble vist gjennom rotteforsøk som i senere tid er kritisert for dårlig gjennomført forsknings-håndtverk. Artikkelen vakte imidlertid slik oppsikt at den hadde som effekt at jod ble stemplet (feilaktig) som gift. Dessverre ble dette inkorporert i medisinsk praksis uten at noen sjekket fakta. Ingen sjekket fordi forfatteren var vel ansett og hadde kredibilitet.

Det er skrekkelig at slikt er mulig. Hvor mye lidelse har dette forårsaket hos pasienter, som ellers kunne blitt kvitt sine symptomer, gjennom 50 år og fortsatt i dag? Leger i dag er indoktrinert at jod skader skjoldbruskkjertelen – en feilaktig konklusjon basert på slett utført forskning som ingen har etterprøvet. Inntil nylig.

I 2005 ble ”the iodine project” etablert av Dr. Abraham, en tidligere professor i obstetrikk, gynekologi og endokrinologi ved UCLA School of Medicine, sammen med legene Jorge Flechas og David Brownstein. De har publisert artikler og bøker som har bidratt til en fullstendig omveltning i synet på jod.

Gjennom internets fantastiske mulighet til å dele informasjon har det vokst fram en grasrotbevegelse av jod-brukere som deler sine kunnskaper og erfaringer med hverandre via mange internetfora. Tusenvis av aktive medlemmer av disse brukerforaene har brukt jod i terapeutisk sammenheng og rapportert sine erfaringer. Forskningen til Dr. Abrahams & co, samt jod-protokollen legene har anbefalt, har blitt bekreftet av tusenvis av brukere – den virker.

Internet har skapt en revolusjon i deling av informasjon

I 2006 ble de første online-gruppene etablert med den målsetningen å utforske den terapeutiske bruken av jod. Tusenvis av brukere har meldt inn sine erfaringer med jod på disse gruppene. Noen gravde fram historisk informasjon om jod, andre testet ut bruken. Informasjonen ble delt på internetforumene.

I 2005 ble Pubmed.com tilgjengelig for publikum. Det er en online versjon av Database of the National Library of Medicine. Tidligere var medisinsk informasjon monopolisert og kun tilgjengelig for noen få. Som pasient hadde man liten mulighet til å informere seg selv og man var avhengig av legene for medisinsk informasjon og kunnskap. Internet har endret verden. Informasjon har blitt tilgjengelig for alle.

Pasient-til-pasient informasjon blir også stadig viktigere, via nettsider, blogger og internetfora og diskusjonsgrupper. Pasienter informerer seg på en helt annen måte enn tidligere og søker oftere alternative løsninger på sine problemer.

Gjennom arbeidet til Dr. Abrahams & co har jod blitt redefinert fra å være en gift til å være et vitalt næringsstoff. Dr. Abrahams har dokumentert 150 års trygg medisinsk bruk av jod. Det er ikke alltid slik at det gamle er avlegs og det nye er mye bedre.

(Man kan jo lure på hvilke andre feilaktige ”sannheter” som finnes i medisinske lærebøker…..)

Blogginnlegg om jod

Jeg har skrevet følgende blogginnlegg basert på boka «The iodine crisis»:

1. BOK: The iodine crisis – DEL 1 – Introduksjon 
2. BOK: The iodine crisis – DEL 2 – Forfatterens egen historie
3. BOK: The iodine crisis – DEL 3 – Jodets historie (dette innlegget)
4. BOK: The iodine crisis – DEL 4 – Brom, jod og kreft
5. BOK: The iodine crisis – DEL 5 – Hvordan ta jod-tilskudd